telefonist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; telefonisten, telefonister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
telefonisten
ubestemt form flertall
telefonister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[teləfoni´st]
BETYDNING OG BRUK
om tidligere forhold
person utdannet i å sende og motta meldinger over telefon
; person som ekspederer samtaler på telefonsentral
| jf. telefonoperatør, telefonistinne
SITAT
-
– Men du er da ansatt som telefonist, ikke som serveringsdame? [sa mor] Boletta tok mor i armen. – Jeg kunne ikke betjene sentralen lenger! Jeg begynte å høre dårlig på det høyre øret!(Lars Saabye Christensen Halvbroren 186 2001)| jf. sentral