sentral
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sentralen, sentraler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sentralen
ubestemt form flertall
sentraler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sentra:´l]
ETYMOLOGI
substantivering av sentral eller forkortet form av sammensetninger med sentral som førsteledd (f.eks. sentralbord)
BETYDNING OG BRUK
1
kontor e.l. som er sentrum for kommunikasjon
| jf. nødsentral, taxisentral
SITATER
-
«Er det BSA, gjentar, er det BSA?» spør mannen på sentralen
-
[taxisjåføren] hadde for lengst kalt opp sentralen
1.1
SITATER
-
damen på sentralen gjentok nummeret
-
nå sitter Boletta på sentralen i Telegrafen og kobler samtalene(Lars Saabye Christensen Halvbroren 639 2001)
2
avdeling e.l. som er midtpunktet i en virksomhet (især
med hensyn til distribusjon)
| jf. salgssentral, hjelpemiddelsentral
SITAT
-
[han hadde] kjennskap til hvordan denne sentralen … øvde justis overfor gjenstridige innen melkeprodusentenes rekker| jf. melkesentral