Det Norske Akademis Ordbok

telefonistinne

telefonistinne 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; telefonistinnen, telefonistinner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
telefonistinnen
ubestemt form flertall
telefonistinner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[teləfonisti`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av telefonist med suffikset -inne; jf. tysk Telefonistin
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 kvinnelig telefonist
SITAT
  • [hun var] en kort tid knyttet til et av de mange nye teknikkens vidundere, telefoncentralen, hvor hun var telefonistinne
     (Jens Bjørneboe Kultur II 406)