telefonide
substantiv
BØYNINGen; telefoniden, telefonider 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
telefoniden
ubestemt form flertall
telefonider
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[teləfoni:`də]
BETYDNING OG BRUK
foreldet
kvinnelig telefonist
| jf. telefonistinne
SITAT
-
aldrig i livet, brølte Paalsen i tragten, saa et snes telefonider, som sat og lyttet betat, holdt paa at falde av taburetterne