Det Norske Akademis Ordbok

telefonide

telefonide 
substantiv
BØYNINGen; telefoniden, telefonider
UTTALE[teləfoni:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av telefon med fransk suffiks -ide; jf. sylfide
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 kvinnelig telefonist
 | jf. telefonistinne
SITAT
  • aldrig i livet, brølte Paalsen i tragten, saa et snes telefonider, som sat og lyttet betat, holdt paa at falde av taburetterne
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 64 1929)