Det Norske Akademis Ordbok

tautrekking

tautrekking 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tautrekkingen, tautrekkinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tautrekkingen
ubestemt form flertall
tautrekkinger
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTtautrekning
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til trekke, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 det å trekke i (et) tau
styrkekonkurranse hvor to personer eller lag trekker i hver sin ende av et tau
overført
 (skjult, langvarig) kamp mellom to motstandere, partier e.l. om fordeler, innrømmelser e.l.
EKSEMPEL
  • politisk tautrekking
SITATER
  • tautrekkingen omkring handelsavtalen
     (Samtiden 1951/146)
  • etter hård tautrekking ble det besluttet at bildet skulle skjenkes til den nye kirken i Perugia