taikonaut
substantiv
BØYNINGen; taikonauten, taikonauter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
taikonauten
ubestemt form flertall
taikonauter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[taikonæu´t]
ETYMOLOGI
av taikon-, til et kinesisk ord med betydning 'ytre rom', og -naut, til gresk nautes 'sjøfarer, sjømann, skipper'