Det Norske Akademis Ordbok

kosmonaut

kosmonaut 
substantiv
BØYNINGen; kosmonauten, kosmonauter
UTTALE[kåsmonæu´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra russisk kosmonavt; til gresk kosmos (se kosmos) og nautes 'skipper'
BETYDNING OG BRUK
1 
romvirksomhet, om russiske forhold
 romfarer
 | jf. astronaut
SITATER
  • uforbeholden hyllest fra Sovjet til USA. Kosmonautene gratulerer astronautene med ferden
     (Glåmdalen 1968/302/1/5–6)
  • kosmonaut Jurij A. Gagarin fikk øyeblikkelig heltestatus etter pionerferden 12. april 1961
     (Teknisk Ukeblad 1996/nr. 15 LBK)
2 
sjelden
 person som utforsker ukjente områder i menneskenes sjeleliv
SITAT