Det Norske Akademis Ordbok

astronaut

astronaut 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; astronauten, astronauter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
astronauten
ubestemt form flertall
astronauter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[astronæu´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
nydannelse, fra amerikansk-engelsk astronaut, av astro- og -naut, til gresk nautes 'sjøfarer, sjømann, skipper'; jf. aeronaut, akvanaut
BETYDNING OG BRUK
romvirksomhet
 romfarer
 | jf. kosmonaut
SITATER
  • de amerikanske astronautene [har] hatt gode treningsvilkår før de la ut på måneferden
     (Astrid Hjertenæs Andersen Svaner og nåtid 9 1973)
  • uforbeholden hyllest fra Sovjet til U.S.A. Kosmonautene gratulerer astronautene med ferden
     (Glåmdalen 1968/302/1/5–6)