Det Norske Akademis Ordbok

romfarer

romfarer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; romfareren, romfarere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
romfareren
ubestemt form flertall
romfarere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av fare med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
romvirksomhet
 medlem av besetningen på bemannet romfartøy eller romstasjon
 | jf. astronaut, kosmonaut
SITATER
  • det er nå nødvendig å skape et detaljert kart over månens overflate for de første romfarerne
     (Dagbladet 1959/2/16/2)
  • to romfarere låkka inni kapselen på ei romferd
     (Espen Haavardsholm Boka om Kalle og Reinert 19 1978)
  • den internasjonale romstasjonen er en stor satellitt hvor det alltid bor romfarere
     (Guro Barstad Corneliussen og Svend Kristian Eidsten (red.) Naturfag 6 167 2022)