sørger
substantiv
BØYNINGen; sørgeren, sørgere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sørgeren
ubestemt form flertall
sørgere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sø`rgər]
BETYDNING OG BRUK
bare som sisteledd i sammensetninger
person som sørger for, har omsorg for noe
| jf. forsørger, sjelesørger