Det Norske Akademis Ordbok

sjelesørger

sjelesørger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av sjel og sørger, etter tysk Seelsorger
BETYDNING OG BRUK
1 
person (især prest) som hjelper og veileder andre menneskers i trosspørsmål med tanke på deres sjels frelse
SITATER
  • vigtige og betydningsfulde ting mellem menneskene. Som det er en prests og sjælesørgers pligt at kjende
     (Bernt Lie Mot Overmagt 104 1907)
  • hun hadde skriftet og faat tjeneste hos den prestmunken i klostret som var hendes sjælesørger
     (Sigrid Undset Husfrue 362 1921)
  • pateren var sjelesørger for den lille katolske menighet som holdt til i byen
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 45 1957)
  • pastor [NN] var sjelesørger for Quisling de siste ukene av livet hans
     (Dagbladet 10.04.2013/1/8)
2 
overført
 person som lytter til og gir råd til et menneske i sjelelig nød
SITATER
  • hun [gikk] omsider … trett av rollen som sjelesørger, sykepleier og massøse
     (Knut Faldbakken Bad boy LBK 1988)
  • horene i Rio sier at de egentlig er sjelesørgere! lo mannen foran henne
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 24 1989)