forsørger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forsørgeren, forsørgere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forsørgeren
ubestemt form flertall
forsørgere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårsø´rgər]
BETYDNING OG BRUK
person som bærer det økonomiske ansvaret for en familie
| jf. familieforsørger
SITATER
-
kone og ni barn ble satt i sving med å hyle over den hardt sårete forsørgeren
-
hundreder av forsørgere sto brødløse
-
tekstil- og fyrstikkfabrikkene hyret gjerne kvinner fordi de kostet så lite. De fikk en halv mannslønn, siden de ikke ble regnet som forsørgere(Hege Duckert Norsk kvinnehistorie på 200 sider (2022) 50)