forsørger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; forsørgeren, forsørgere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forsørgeren
ubestemt form flertall
forsørgere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårsø´rgər]
BETYDNING OG BRUK
person som har forsørgelsesbyrde
| jf. familieforsørger
SITATER
-
kone og ni barn ble satt i sving med å hyle over den hardt sårete forsørgeren
-
hundreder av forsørgere sto brødløse