Det Norske Akademis Ordbok

søkkende

søkkende 
adverb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sø`k:(ə)nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
presens partisipp av søkke
BETYDNING OG BRUK
muntlig, forsterkende
 | jf. søkk og søkka
UTTRYKK
søkkende full
1 
helt full
; søkkfull
  • jagten var søkkende ladet
     (Nordahl Rolfsen Da jeg var Gut 115 1888)
2 
svært beruset
; søkkfull
søkkende rik
svært rik
; søkkrik
  • [de] kjendte sig saa søkkende rike at de gjerne kunde kjøpt hele byen om det var
     (Gabriel Scott Alkejægeren 184 1933)
  • hun skulde være søkkende rik …. en ren millioninde
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 77 1920)
  • folk sier han skal være søkkende rik
     (Johan Bojer Vår egen stamme (1960) 186)
søkkende våt
svært våt
; dyvåt
; gjennomvåt
  • du er så søkkende våt i hodet
     (Magnhild Haalke Allis sønn 68 1935)
  • [vi] ble søkkende våte
     (Tor Åge Bringsværd Slipp håndtaket når du vrir LBK 2011)
søkkende trett
overtrett
; søkktrett
søkkende borte
helt borte
; sporløst borte
søkkende stille
helt stille
; dørgende stille
; musende stille