søkk - Det Norske Akademis ordbok

søkk

adverb

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[søk:]

ETYMOLOGI

til søkke

BETYDNING OG BRUK

muntlig, forsterkende

| jf. søkkende, søkka

EKSEMPEL

SITATER

[husmannsstuen] skulde være søk fuld av flunkende nye skolebøger

(Jacob Hilditch Fortællinger fra Folkelivet I 220 1908)
[det var] søkk mørkt

(Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 161 1925)
han var søkk full

(Nordahl Grieg Ung må verden ennu være 221 1938)
søkk borte

(Oslo-marka I 25 1952)
«Vi skal bli rike, Alf,» sa han en gang … «Søkk rike»

(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)