søkka adverb FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[sø`k:a] ETYMOLOGI til søkke BETYDNING OG BRUK muntlig, forsterkende, sjelden søkkende ; søkk SITATER skoene var søkka bløte (Jørgen Gunnerud Kvinnen fra Olaf Ryes plass 71 1996) han er søkka farlig (Kim Småge Dobbeltmann LBK 2004)
