Det Norske Akademis Ordbok

synkope

synkope 
substantiv
BØYNINGen; synkopen, synkoper
UTTALE[synko:`pə], i denne betydningen [sy´nkopə], [synko:`pə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk synkopé 'det å slå sammen, slå samtidig', grunnbetydning 'avskjæring'; jf. syn- og koptein 'hugge'
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 betoningsforskyvning ved at en lett taktdel bindes sammen med en etterfølgende tung
; synkopering
; synkopert rytme
SITATER
  • [Ludvig M. Lindeman har ikke] lov til at gaa ud fra, … at ikke også andre kunne forstaa sig på den rette betoning af «akcentuerende rhytmer» eller være vidende om brugen af «synkoper»
     (Morgenbladet 01.06.1858/1/3)
     | innlegg i Salmesangstriden
  • iltre aksenter og gjenstridige synkoper
     (Børre Qvamme Musikk 17 1944)
  • Bergens rytmeorkester … forlystet våre ører med en ren orgie av toner og synkoper
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 91 1991)
2 
språkvitenskap
 bortfall av trykklett vokal (eller stavelse) inne i et ord (f.eks. i terskler av terskel)
 | til forskjell fra apokope
SITAT
3 
medisin
 plutselig, kortvarig bevissthetstap
; besvimelse
SITAT
  • besvimelse – synkope – rammer inntil halvparten av oss I løpet av livet
     (Tidsskrift for Den norske legeforening 2014/52)