apokope
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; apokopen, apokoper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
apokopen
ubestemt form flertall
apokoper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[apoko:`pə], [apo:´kopə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
bortfall av siste lyd eller stavelse i ord (f.eks. «å hør» (av høre) i trøndersk)
SITAT
-
biklangen av det trønderske dialektmerke apokope, bortfall av siste stavelse