Det Norske Akademis Ordbok

apokope

apokope 
substantiv
BØYNINGen; apokopen, apokoper
UTTALE[apoko:`pə], [apo:´kopə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk apokopé 'avskjæring, avhugging'; jf. apo- og koptein 'hugge'
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
 bortfall av siste lyd eller stavelse i ord (f.eks. «å hør» (av høre) i trøndersk)
SITAT
  • biklangen av det trønderske dialektmerke apokope, bortfall av siste stavelse
     (Eystein Eggen Agnar Mykle 160 1994)