Det Norske Akademis Ordbok

sylinder

sylinder 
substantiv
BØYNINGen; sylinderen, sylindere
UTTALE[syli´ndər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin cylindrus, fra gresk kylindros 'valse, rulle'
BETYDNING OG BRUK
især geometri
 legeme begrenset av to parallelle sirkelrunde eller ovale endeflater og en lukket krum flate, sylinderflaten, som forener dem
SITATER
  • sykesøsteren skrudde hurtig spissen på og fylte sylinderen med morfinen
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 151 1964)
  • [venstresiden i heftet bestod av] firkanter, sirkler, sylindere
     (Inger Hagerup Hva skal du her nede? 27 1966)
  • Paul Cezanne … bygget, systematisk og fra bunnen av, hele vårt billede av verden om til et nytt billede av verden, ved kuber, sirkler, ellipser og sylindre
     (Jens Bjørneboe Kruttårnet 185 1969)
(hul eller massiv) gjenstand med form som sylinder
SITAT
  • se halsens skjønne cylinder
     (Bernhard Folkestad Blaa hjul 25 1923)
2.1 
særlig maskinteknikk
 hul, sylindrisk del av dampmaskin eller forbrenningsmotor, hvor stempelet beveges frem og tilbake
SITATER
  • denne sylinderen ble plassert vertikalt mellom de motsatte polene på to stavmagneter
     (Gunnar Bach Michael Faraday 109 1990)
  • dampmaskiner med vannrettliggende sylindere
     (Dag Solstad Medaljens forside 29 1990)
  • det er åtte sylindere. En gammel Buick. Toogfemti-modell
     (Ingvar Ambjørnsen Elling. Samlebind 455)
muntlig
SITATER
  • kun nu og da træffer man en korrekt herre med cylinder og handsker
     (Arne Garborg Trætte Mænd 22 1891)
  • de to syntes åndsbeslektet, og Rasmus kopierte Lars i klædedrakt like fra den skinnende cylinder og halstørklæet til den sorte dress og de snevre benklær
     (Rudolf Muus Dikterliv i gamle Kristiania 33 1932)