Det Norske Akademis Ordbok

svøpe

Likt stavede oppslagsord
svøpe 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; svøpen, svøper
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
svøpen
ubestemt form flertall
svøper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svø:`pə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form svøbe med norsk -p-, av gammeldansk swepæ, swøpæ, tilsvarer norrønt svipa; se svepe
BETYDNING OG BRUK
1 
noe (eller noen) som rammer eller plager med refsende virkning
 | jf. ris og ris
SITATER
  • [du er] en svøbe i Guds hånd, – en svøbe, som må slå os for vore synders skyld
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 431 1873)
  • dette lands svøbe har I været, nu svinges den i Eders eget hus
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 261)
  • Knut undgik aldrig at blive snertet af faderens satiriske svøbe
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 57)
2 
belastning
SITAT
  • i vår kultur fremheves kjønnenes likeverd og likestilthet, men det kan se ut som dette likhetsideal blir en svøpe for noen kvinner idet de blir mødre
     (Aftenposten 30.04.1994/38)
3 
i øvrige betydninger
 | se svepe