reiv
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; reiven, reiver 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reiven
ubestemt form flertall
reiver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ræiv]
ETYMOLOGI
beslektet med reiv,
grunnbetydning 'noe som er viklet'
BETYDNING OG BRUK
fiske, dialektalt
line med kroker, brukt
i elver og innsjøer
| jf. langreiv
SITATER
-
nu plasker det i vandskorpen og en tung fisk løftes over baadkanten – aha, det er en reiv eller line, som de tage op
-
braadybe kulper, hvor storfisk tog medemarken paa rev(Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 283 1904)
-
i graalysningen trak de saa sine rever oppe i oset