svimling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; svimlingen, svimlinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
svimlingen
ubestemt form flertall
svimlinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svi`mliŋ]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til svimle, avledet med suffikset -ing; i denne betydningen med henspilling på at
planten er giftig fordi fruktene blir infisert av en giftig sopp
BETYDNING OG BRUK
1
det å svimle
; tilbøylighet til svimmelhet
SITAT
-
Knut Vigar Hansen hadde vært gladgutt hele livet, men kjente nå en kvalmende grå svimling, som gjorde det anstrengende å smile
2
botanikk
ettårig plante i gressfamilien med stive strå, grågrønne,
ru blad og småaks med den smale siden mot midtaksen
| vitenskapelig navn Lolium temulentum
SITAT
-
der var blitt saad saa meget svimling og kveke mellem hveten