Det Norske Akademis Ordbok

svimen

svimen 
adjektiv
Informasjon
BØYNINGsviment, svimne
nøytrum
sviment
flertall
svimne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svi:`m(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av svime (substantiv) eller svime (verb) med suffikset -en
BETYDNING OG BRUK
1 
bevisstløs
; besvimt
SITATER
  • de reiste presten op. Han var halvt svimen. De maatte helde brændvin i ham, før han hentet sig att
     (Olaf Benneche Rygnestadgutten 39 1911)
  • brølet fra uthuset løftet sig paany og endte i et tungt rammel, som om et dyr stupte svimen om paa baasen
     (Ingeborg Refling Hagen Brudgommen 60–61 1927)
2 
nær ved å besvime
; svimmel
SITATER
  • merkelig saa svimen han var, benene vilde jussom ikke bære ham
     (Audun Hierman Den trange port 87 1926)
  • [han hadde sunget] til han kjente seg svimen
     (Karsten Alnæs Havherre og sjøtrell 20 1978)