svime - Det Norske Akademis ordbok

svime

substantiv

MODERAT BOKMÅLen

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[svi:`mə]

ETYMOLOGI

av norrønt svími

BETYDNING OG BRUK

besvimelse

; avmakt

; uvett

UTTRYKK

i svime

bevisstløs

kanske hun laa i svime

(Amalie Skram Samlede Værker II 361)
falde i svime

(Thomas Krag Ada Wilde 274 1896)
I snakker mig snart i svime!

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 59)
de kunde slå ham i svime med et dristigt svar

(H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 18 1916)
den ene melodien slo den andre i svime

(Eli Krog Lek med minner 72 1966)

i ørske