Det Norske Akademis Ordbok

svime

Likt stavede oppslagsord
svime 
verb
MODERAT BOKMÅLsvimet, svimet, sviming
preteritum
svimet
perfektum partisipp
svimet
verbalsubstantiv
sviming
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svi:`mə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til svime (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1 
drive, vimse målløst omkring
SITATER
  • [damer] gikk og svimet i korridorene
     (Ben Horne Fredløs landsmann 194 1933)
  • han svimer ikke rundt blandt tusen inspirasjoner, men arbeider rolig og målbevisst
     (Dagbladet 1937/223/7/2)
  • han [kommer] svimende med en halvliter
     (Tom Henning Dalbak Spinn LBK 2000)
1.1 
gå rundt, rable (for noen, under svimmelhet, ørske)
SITAT
2 
besvime
; dåne
SITAT
UTTRYKK
svime av
 | svime bort
besvime
  • han var like ved at svime bort
     (Sigrid Undset Husfrue 470 1921)
  • jf.
     
    han langer et økseskaft i skolten på [beistet] så det svimer over ende
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 204 1929)
  • slaget var så hardt at han svimet av
     (Dagbladet 1939/105/1/1)
  • jeg [var] en sånn en som ble svimmel når jeg så blod, det hendte jeg svimte av
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)