rakitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rakitten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rakitten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[raki´t:]
ETYMOLOGI
via nylatin rachitis, fra gresk rakhitis (nosos) 'ryggrads(sykdom)', til gresk rakhis 'ryggrad'; jf. suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
medisin
ernærings- og stoffskiftesykdom hos barn, især karakterisert
ved vekstforstyrrelser i skjelettet pga. D-vitaminmangel
SITAT
-
overbefolkede boliger som befordret «boligsykdommer» som revmatiske lidelser, forkjølelsessykdommer, tuberkulose, anemi og rakitt(Peter Butenschøn Byen 93 2009)