sveis
substantiv
UTTALE[svæis]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
svingende, flott bevegelse
2
muntlig
flott, rutinert grep, måte
| jf. få dreis på
EKSEMPEL
-
ha en egen sveis med noe
SITATER
-
han hilste igjen høflig saa det stod efter, med sveis og sving
-
om ikke Holst-Jensen er født med taktstokken i hånden, så kan den iallfall ikke ha vært langt unna, for han hadde virkelig «sveis»
2.1
(egenartet, flott) preg, stil, skikk, fasong
SITATER
-
[aldrende fabrikkpiker] manglede den «sveis» som kunde gjøre dem tiltrækkende for mandspersonerne
-
[vi ønsker ham] frisk flamme på essen, kraft til aa hamre, og lykke til, saa det alt tar sveis som det best kan ønskes(Buskeruds Amtstidende 1923/23/2/3)
-
[et mannfolk] som der er lidt sveis og lidt sving paa
-
[han] setter sveis på historien. Fikser og farver den av sin egen fantasi(Dagbladet 1932/246/4/5 Helge Krog)
UTTRYKK
få sveis på
få skikk og orden på
| jf. få fart i
-
spørs bare om jeg får noe sveis på kulestøtene
-
endelig synes Siri at hun begynner å få sveis på kroppen sin igjen
3
frisyre (særlig for kortklippet hår)
SITATER
-
Tore var mer heimlaga ennå. Han hadde ikke sveis
-
barna med søndagstøy og nyslikket sveis og nykjemmet flette
-
ser du ikke at jeg har skifta hårsveis? … Det er ganske likt din sveis, synes du ikke?
-
hånda strøk seg gjennom håret, rettet på sveisen, som jeg hadde rufsa til(Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)
UTTRYKK
hei, sveis
muntlig
hei
; heisann
-
hei, sveis! Unnskyld meg, jeg skal bare ta meg av en av våre gjester!