Det Norske Akademis Ordbok

brudesvenn

brudesvenn 
substantiv
ETYMOLOGI
dansk form brudesvend; annet ledd tilsvarer svein; i denne betydningen jf. nynorsk bruresvein
BETYDNING OG BRUK
1 
især om eldre forhold
 en av de to mennene (vanligvis slektninger av bruden) som er brudens ledsagere og tillitsmenn i hennes brudeferd og bryllup
SITATER
  • [han] tømte et glas som blev rakt ham af en brudesvend
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 118)
  • jeg er vel nødt til at give faddergave, saasom jeg paa en vis var brudesvend
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 156)
  • brud og brudgom, brudepike og brudesvein og storparten av gjestene var kledt i bunad
     (Fædrelandsvennen 25.06.1962/1)
2 
særlig bibelspråk
 en(hver) av brudgommens venner som ordner alt med bryllupet
SITAT
  • så snart de fikk se ham [Samson], valgte de tretti brudesvenner som fulgte ham
     (Dom 14,11)
3 
etter nyere skikk
 (liten eller ung) gutt i brudeparets følge under bryllupet
 | jf. brudepike
SITAT
  • brudepikene og brudesvennene fikk matchende klær. De to minste brudepikene/-svennene hadde små kurver med roseblader
     (Stavanger Aftenblad 04.07.2014/4)