Det Norske Akademis Ordbok

svakling

svakling 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; svaklingen, svaklinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
svaklingen
ubestemt form flertall
svaklinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sva:`kliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig dansk form svagling, avledet av svag; jf. svak; jf. også suffikset -ling; etter tysk Schwächling; se svekling
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 svakelig person
; svekling
SITAT
  • dog skræmme aander ej dæmonen, som gjør en svagling til tyran
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 48)