svekling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sveklingen, sveklinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sveklingen
ubestemt form flertall
sveklinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sve`kliŋ]
ETYMOLOGI
fra tysk Schwächling
BETYDNING OG BRUK
svakelig, tander person
; pusling
SITAT
-
hva slags fremtid ventet landet med en slik svekling som konge?(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)