Det Norske Akademis Ordbok

sundkjørt

sundkjørt 
adjektiv
Informasjon
BØYNINGførste ledd sund; annet ledd perfektum partisipp av kjøre
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt, om (del av) kjøretøy
 som er gått i stykker etter hard, lang, mye kjøring
SITATER
  • en eldgammel sundkjørt stutting med rustne meier sto oppreist attåt en furulegg
     (Ola Viker Gullskoen 51 1951)
     | jf. stutting
  • et sted … ligger restene av en sundkjørt stakaslae
     (Hans Børli Tusseleiken 173 1987)
     | jf. stakeslede
  • nav på flere av kjerrene var sundkjørte
     (Lars Mytting Søsterklokkene 128 2018)