Det Norske Akademis Ordbok

suggestibilitet

suggestibilitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sugestibilite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Suggestibilität, fransk suggestibilite; jf. suggestibel og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
mottagelighet for suggesjon (psykisk påvirkning som fører til at visse psykiske tilstander og handlinger blir fremkalt hos noen uten denne personens vilje)
SITATER
  • suggestibiliteten overfor egne skrøner og hallucinasjoner
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 150 1942)
  • uklar magisk tankegang, tåket mystisisme, forbausende suggestibilitet og trangsynt autoritetstro er ikke ukjente ugressplanter i videnskapens blomsterhave
     (Stein Ståle Åndemasken 133 1943)
  • hos Nietzsche, Ortega y Gasset, Adorno og Anders er massemennesket inkarnasjonen av selvbedrag, eskapisme, holdningsløshet, suggestibilitet og blodtørstighet
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 193 1986)