Det Norske Akademis Ordbok

suggesjon

suggesjon 
substantiv
BØYNINGen; suggesjonen, suggesjoner
UTTALE[sugeʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin suggestio (genitiv suggestionis), verbalsubstantiv til suggerere, se suggerere; jf. tysk Suggestion, engelsk, fransk suggestion
BETYDNING OG BRUK
1 
det å suggerere
 | jf. massesuggesjon
SITATER
  • en række legemlige forandringer … kan fremkaldes gjennem hypnotisk suggestion
     (Harald K. Schjelderup Psykologi 321 1927)
  • folketroens yndlinger, de «kloke» koner, som «leser over» vorter og litt av hvert, bruker suggestion
     (Stein Ståle Åndemasken 276 1943)
  • helbredelse ved suggestion
     (Verdens Gang 1950/113/3/3)
  • det er så mye suggesjon og trolldomsprat her at noen og enhver kan bli forvirret
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
2 
forestilling, tilstand fremkalt ved suggesjon
; innbilning
SITATER
  • – Stemningen hadde gjort oss modne for en slik grov suggestion
     (Stein Ståle Åndemasken 114 1943)
  • kunne ikke det at hun møtte en slange være ren suggesjon?
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)