Det Norske Akademis Ordbok

suggestibel

suggestibel 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsuggestibelt, suggestible
nøytrum
suggestibelt
flertall
suggestible
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sugesti:´b(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk suggestibel, fransk suggestible; til supinumstammen av latin suggerere, se suggerere; jf. suffikset -ibel
BETYDNING OG BRUK
psykologi
 som (lett) lar seg suggerere, eller lett lar seg lede
; som er mottagelig for suggesjon
SITATER
  • barnet er jo i høi grad suggestibelt, så lenge det ikke har den kritikk, som særlig er knyttet til de intellektuelle funksjoner
     (Richard Eriksen Faser og kriser i personlighetens utvikling 101 1932)
  • ved å gå over til masse, synker gruppens intelligens, den blir sterkt suggestibel og derfor sterkt mottagelig for påvirkning av propaganda fra krigshissere
     (Trygve J.B. Hoff Fred og fremtid 105 1945)
  • det gis enkelte, som er så suggestible, at de nesten fullstendig motstandsløst er utlevert hypnotisørens suggestioner
     (Harald Schjelderup Innføring i psykologi 289 1957)