Det Norske Akademis Ordbok

støtpute

støtpute 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd støt; annet ledd pute
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig jernbane
 fjærende støtfanger
; buffer
SITAT
  • jf.
     
    krattet virker som en støtpute og tar av for fallet
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
2 
overført
 person, institusjon, land e.l. som stiller seg eller befinner seg mellom motsatte, fiendtlige parter og demper eller forhindrer sammenstøt eller konflikt
SITATER
  • [jeg er] gammel stød-pute i familjerne
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 103 1883)
  • Norge … blev den tid anvendt ved Danmarks evindelige krige med Sverige som støtpute eller som valplads
     (Hans E. Kinck Italien og vi 60 1925)