Det Norske Akademis Ordbok

stygghet

stygghet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; styggheten, styggheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
styggheten
ubestemt form flertall
styggheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av stygg med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
det å være stygg, fæl, skremmende
3 
det å være stygg, uskjønn, heslig
4 
det å være stygg
; slemhet
; ondskap
4.1 
det å være stygg
; råhet
5 
stygg, ond tanke, hensikt e.l.
det å være stygg, fæl, skremmende
SITATER
  • fiskeslo og affald og manæt og styghed
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 3 1892)
  • kjælkerne hadde kantret i skrugarer og anden styghed
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 49 1897)
  • det er der i håndleddet styggheten sitter
     (Magnhild Haalke Dagblinket 15 1937)
     | gikten
det å være stygg, uskjønn, heslig
SITATER
  • jeg må frelse mig ud af al den styghed, jeg her står i
     (Henrik Ibsen De unges forbund 149 1874)
  • jeg [Osvald] er ræd for at alt det, som er oppe i mig, vilde arte ud i styghed her
     (Henrik Ibsen Gengangere 124 1881)
  • styghed over livsvilkårene
     (Henrik Ibsen En folkefiende 166 1882)
  • bak heslig stygghet ligger alltid skjønnheten
     (Tom Henning Dalbak Spinn LBK 2000)
det å være stygg
; slemhet
; ondskap
SITATER
4.1 
det å være stygg
; råhet
SITAT
  • bagefter ærgrer det mig, at jeg har gaaet og fortalt hende al den styghed
     (Arne Garborg Trætte Mænd 83 1891)
stygg, ond tanke, hensikt e.l.
SITAT
  • følelsen var … blankskurt for alle vanskeligheter og styggheter, angst og problemer
     (Roy Jacobsen Seierherrene 277 1991)