Det Norske Akademis Ordbok

råhet

råhet 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; råheten, råheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
råheten
ubestemt form flertall
råheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av rå med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være rå
; kald fuktighet
SITAT
  • etter gjentatte forsøk fikk jeg omsider liv i smijernovnen … Så pakket jeg [dyna] rundt meg og kjente råheten forsvinne
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)
2 
det å være rå eller rå
; brutalitet
; udannethet
; grovhet
SITATER
  • hvilken svinsk aandsfattigdom og indre raahed
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 72)
  • slide mig op som redskab for egennytte eller for råhed og dumhed
     (Henrik Ibsen De unges forbund 69 1874)
  • Bolsjevikene fór fram med dyrisk råhet
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
  • det er ingenting i Bjørnsons komikk som hindrer ham i å ta såre og virkelige følelser helt ut i råhet, nakenhet, fortvilelse, desperasjon
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 307 2013)
3 
rå handling, opptreden eller ytring
; brutalitet
SITATER
  • her plumper ingen råhed ind og gør selskabet stille
     (Henrik Ibsen De unges forbund 71 1874)
  • Deres forslag er hverken mere eller mindre end en raahet. Man profanerer ikke sin fars dødsseng
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 198)
  • hun skriker på mamma, så gyver det med råheter
     (Arthur Omre Smuglere 161 1935)