Det Norske Akademis Ordbok

ufinhet

ufinhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av ufin med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være ufin (sosialt ikke regnet for fin)
2 
det å være ufin (mangle dannelse, finfølelse)
3 
ufin ytring, bemerkning, handling
SITATER
  • biskop Alex Johnson er frittalende og frisk. [Men] avisproduksjon [av det uttalte] kan avstedkomme ufinheter
     (VG 01.07.1976/3)
  • dommeren slo ned på omtrent alt som var av ufinheter fra nederlendernes side
     (Aftenposten Aften 28.03.1985/10)
     | i fotballkamp