MODERAT BOKMÅLstutt
nøytrum
stutt
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt stuttr
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
dialektalt
som er av liten høyde, lengde eller utstrekning
; kort
SITATER
-
brede, stutte fotblad
-
kan du [Åse] strække dig? Sengen er stut
-
han var en middels høi, mørklet mand med fyldig overkrop og stutte ben
-
[han] var hærdebred og stutt
-
arkaiserendeen stut brok av fikenløv
-
stutt vei
-
sommarn er stutt, og vintern er lang
-
hammeren lå i et stort nevegrep, grove fingrer, stutte, tommelfingeren en klo
-
graset var for stutt til at man kunne henge det på ei hæs(Oppland Arbeiderblad 08.07.2009/20)
2
dialektalt
; kortvarig
SITATER
-
stutte bønner
-
sommeren var stut
-
de lo, men stutt og utrygt
-
så ler han en stutt latter(Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
-
livet er for stutt til å la det gå kulturell prestisje i slikt(Klassekampen 10.12.2016/53)
UTTRYKK
godt lag gjør stuttere dag
3
dialektalt, om pust
SITAT
-
bedstefarens stutte, ujevne anddraat
4
dialektalt
; om fremstilling e.l.
SITAT
-
novellen var litt for stutt til å stå alene, men kunne passe som enakter(Aftenposten 07.11.1997/43)
5
dialektalt
; (ord)knapp
; stuss
SITATER
-
[hun hadde] været saa stut og rar mod ham
-
det [ble] stutt nei!| tvert
-
«Godkvæld», hilste hun stutt
6
dialektalt
som har liten forstand, dårlig skjønn e.l.
; dum
7
dialektalt
som får mangel
; som kommer i beit
UTTRYKK
bli for stutt
få mangel på (penger, midler)
| jf. komme til kort
-
jeg blir 100.000 for stutt, hvor jeg end tar dem ifra(Knut Hamsuns brev IV 263)