stuss substantiv BØYNINGen; stussen, stusser genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall stussen ubestemt form flertall stusser UTTALE[stus:] VARIANTstoss ETYMOLOGI fra tysk dialekt Stutz 'bratt sted (i landskap)' BETYDNING OG BRUK bergverk vertikal vegg i enden av ort, sjakt eller stoll ; stoss | jf. strosse
