Det Norske Akademis Ordbok

stråk

stråk 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; stråket, stråker
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
stråket
ubestemt form flertall
stråker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[strå:k]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til stryke; i denne betydningen jf. norrønt strákr 'landstryker'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
dialektalt
 det å stryke, bevege seg (langs eller inntil noe)
; enkelt drag, tak under slik bevegelse
1.1 
sted, vei, strøk for gjennomfart eller passasje
1.2 
sted med stri strøm i vassdrag
; stryk
1.3 
vinddrag
; gjennomtrekk
2 
dialektalt
 selskap, lek og moro
3 
dialektalt
 stor strøm, flokk (av mennesker eller dyr)
3.1 
landstryker
; fant
1 
dialektalt
 det å stryke, bevege seg (langs eller inntil noe)
; enkelt drag, tak under slik bevegelse
SITAT
  • [guttene] seilet [på skøyter] i lange stråk elven opover
     (Barbra Ring Elven strømmer 37 1933)
1.1 
sted, vei, strøk for gjennomfart eller passasje
SITATER
  • bjønn pleide ha sit visse straak her i heiene
     (Olaf Benneche Juvet 160 1928)
  • [hytten ligger] lige i renens «straak» eller dens vei paa nord- og sydgaaende
     (Jens Andreas Friis Tilfjelds i ferierne 16 1876)
1.2 
sted med stri strøm i vassdrag
; stryk
SITAT
  • baaden maatte være kantret i det stærke straak, som opstaaer ved Tønnas forening med Glommen
     (Nicolai Ramm Østgaard En Fjeldbygd 276 1852)
1.3 
vinddrag
; gjennomtrekk
SITAT
  • strokk
     (Magnhild Haalke Åkfestet 134 1936)
2 
dialektalt
 selskap, lek og moro
SITAT
3 
dialektalt
 stor strøm, flokk (av mennesker eller dyr)
3.1 
landstryker
; fant
SITATER