stryp substantiv BØYNINGet; strypet, stryper genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall strypet ubestemt form flertall stryper UTTALE[stry:p] ETYMOLOGI til strype; beslektet med strupe BETYDNING OG BRUK dialektalt innsnevring ; trang | jf. strøype og hals SITAT [reinflokken] blev drevet nærmere og nærmere mod strypet (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 104 1858)
