Det Norske Akademis Ordbok

strype

strype 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstrypte, strypt, stryping
preteritum
strypte
perfektum partisipp
strypt
verbalsubstantiv
stryping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stry:`pə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med strupe
BETYDNING OG BRUK
1 
strupe
; kvele
; kverke
SITATER
  • klave, stryp oksen
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Samlede eventyr II 145)
  • et par [hunder] hadde hængt sig fast og var blit strypt under kjørsel gjennem skog
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 92 1897)
  • du forsøkte å strype i hjæl Kristian Thrane på Skogli bygdehus
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)
2 
virke kvelende, lammende på
SITATER
  • jeg strypes iblandt, det blir sort for øjnene mine af sorg
     (Knut Hamsun Rosa 234 1908)
  • en stor redsel strypte henne
     (Magnhild Haalke Allis sønn 152 1935)
  • forbitrelsen vil strype henne
     (Nini Roll Anker Den som henger i en tråd 238 1935)
3 
kvele, stanse (trafikk, virksomhet e.l.)
SITAT
  • [en plutselig] obstruktion af pengemarkedet, – en strybning over hele linjen
     (Jonas Lie Faste Forland 170 1899)
     | tilstramning
4 
refleksivt
 
strype seg
 snevre seg
; smalne
SITAT
  • længst i nord strypte [dalen] sig sammen til et trangt skar
     (Hans Aanrud Fortællinger II 87 1923)