Det Norske Akademis Ordbok

korke

Likt stavede oppslagsord
korke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkorket, korket, korking
preteritum
korket
perfektum partisipp
korket
verbalsubstantiv
korking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå`rkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kork
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
sette kork i (en flaske)
1.1 
ønologi, om vin, i perfektum partisipp
 som har muggen kork (og dermed er forringet i kvalitet)
1.2 
lukke inne (i beholder e.l.) ved å bruke en kork
1.3 
sette flytholt av kork på fiskegarn
2 
overført, særlig militærvesen, politivesen
 stenge (havn, gate e.l.) ved å sperre innløp eller inngang
3 
refleksivt
 overført, muntlig, om trafikk
 hope seg opp slik at det dannes kork
3.1 
i perfektum partisipp
1 
sette kork i (en flaske)
SITATER
  • den korkede flaske
     (Henrik Ibsen Gengangere 149 1881)
  • ska væra tynn kaffe tel dokter, sa hun og korket flaska
     (Nils Johan Rud Gammel manns Høysang LBK 1990)
  • [lerken] var tom, men han korket den så det ikke skulle lukte for ille
     (Arvid Hanssen Ubåtnetter 50 1993)
  • jeg hjelper henne å korke flaskene etter som hun fyller dem
     (Vigdis Hjorth Hva er det med mor 11 2000)
  • han korket fyllepennen
     (Pål Gerhard Olsen Tusenårsriket 35 2002)
  • jf.
     
    korken satt fast i halsen hans. Han, drankeren, ble korket til døde
     (Odd W. Surén Dødsmåter 104 2006)
  • [når gjæringen er ferdig] skal ølet flaskes, korkes, etiketteres og modnes over en viss tid
     (Lindesnes 13.01.2012/7)
1.1 
ønologi, om vin, i perfektum partisipp
 som har muggen kork (og dermed er forringet i kvalitet)
EKSEMPEL
  • korket vin
1.2 
lukke inne (i beholder e.l.) ved å bruke en kork
SITAT
  • overført
     
    mens jægeren har været fremskridtsmand og rent ut sagt korket lynet paa hylser, saa er fiskeren blit ved sin traad
     (Gabriel Scott Kilden 24 1918)
1.3 
sette flytholt av kork på fiskegarn
SITAT
  • noten var forholdsvis lett korket langs flåa slik at den stod langs bunnen hele tiden
     (Sunnmørsposten 1968/268/7/3)
2 
overført, særlig militærvesen, politivesen
 stenge (havn, gate e.l.) ved å sperre innløp eller inngang
SITATER
  • [fregatten] ligger utenfor havnen og tror at ha korket os inde
     (Christian Sparre «Alabama» 161 1911)
     | stengt oss inne
  • såvel Nannestadgaten som Romeriksgaten var «korket» som det polititeknisk heter
     (Morgenbladet 1935/16/7/2)
  • Gestapos egne rapporter [viser] at alle veier og stier ut av Bymarka var korket
     (Magne Lein Spioner i eget land 70 2003)
3 
refleksivt
 
korke seg
 overført, muntlig, om trafikk
 hope seg opp slik at det dannes kork
SITATER
3.1 
i perfektum partisipp
 
korket
SITAT
  • de fleste [bilene] står på felgene med morkne og sprukne dekk, korket fast i veldige møljer, alle har villet komme fram først
     (Finn Alnæs Restdjevelens karneval 16 1992)