Det Norske Akademis Ordbok

antistrofe

antistrofe 
substantiv
ETYMOLOGI
via latin antistrophe, fra gresk antistrophe 'motstrofe'; av anti- og strofe
BETYDNING OG BRUK
litteraturvitenskap, metrikk
 versparti som svarer til strofen, som koret i det gamle greske drama sang på tilbakeveien til det stedet på scenen der det begynte å synge denne strofen
; motstrofe, del av korsang i gresk drama som følger etter strofen og har samme metrum som denne
 | jf. epode
SITATER
  • præsterne danne hertil en antistrofe
     (J.S. Welhaven Samlede Skrifter I 69)
  • jf.
     
    samle det til én eneste følelse av balanse, en strofe og en antistrofe
     (Jens Bjørneboe Blåmann 77 1959)