strever
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; streveren, strevere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
streveren
ubestemt form flertall
strevere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stre:`vər]
BETYDNING OG BRUK
1
person som arbeider, strever iherdig
| jf. sliter og matstrever
1.1
især i sammensetninger
person som arbeider for, er tilhenger av en viss sak,
retning eller oppfatning
| jf. bakstrever, nasjonalitetsstrever
2
bygningsfag, i bindingsverk
skråstilt stokk som avstiver en vegg i lengderetningen
SITATER
-
skuten ser indvendig ud som en spindelvæv af bjelker, støtter og strævere
-
jf.