Det Norske Akademis Ordbok

bakstrever

bakstrever 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dannet i 1870-årene av den norske språkmannen Knud Knudsen (1812–95) som avløserord for reaksjonær, substantivering av reaksjonær; avledet av bakstrev med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som driver bakstrev, som er motstander av alt nytt
SITATER
  • «hvad vil Morten Kruse sige?» «Præsten! Bagstræveren!» raabte Holck
     (Alexander L. Kielland Sankt Hans Fest 16 1887)
  • en latterlig, prippen bakstrever, full av fortidens … kvelende og overfladiske moraloppfatninger
     (Knut Faldbakken Bryllupsreisen 79 1982)
  • vil vår mann på Tinget være en bakstrever og sitte passiv når denne viktige saka for Lofoten skal diskuteres?
     (Lofotposten 17.08.2013/8)
  • etter hans syn er mange nordmenn bakstrevere som overhodet ikke ønsker noe som helst nytt
     (Telemarksavisa 16.04.2013/6)
  • byens borgere blir allesammen karikerte bakstrevere [i Ibsens drama En Folkefiende]
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 114 2013)