Det Norske Akademis Ordbok

sliter

sliter 
substantiv
BØYNINGen; sliteren, slitere
UTTALE[sli:`tər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av slite med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person (eller dyr) som sliter, arbeider trutt og iherdig
; arbeidstrell
SITATER
  • en sliter av en gut
     (Knut Hamsun Men livet lever II 168 1933)
  • han sover den slitne sliters søvn
     (Magnhild Haalke Allis sønn 203 1935)
  • den forpinte kongen trygler om søvn, søvn som forunnes så mangen fattig sliter
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 102 1939)
  • Vasari har visst rett i at [Verrocchio] var en «sliter»
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 34 1949)
  • jf.
     
    bjørneskjegg er en av naturens lavmælte slitere som ikke gjør så mye av seg
     (Fjell & Vidde 2023/nr. 3/38)
     | jf. bjørneskjegg
1.1 
person med hardt fysisk arbeid (som ofte ikke står i jobb til normal pensjonsalder)
SITAT
  • det gjelder å finne en rimelig balanse mellom hensynet til sliterne, og ønsket om å få eldre til å stå lengre i arbeidslivet
     (dagsavisen.no 27.01.2005)
1.2 
person som er flittig og iherdig (men uten originalitet)
; strever
SITATER
  • [Jørgen Løvland] har været en tro sliter i norsk politik
     (Knut Hamsun Sproget i fare 19 1918)
  • tenk på disse gamle slitere og hedersmenn og få en ordning med honnørlisens [mht. NRK]
     (VG 20.05.1978/45)
2 
som sisteledd i sammensetninger
 person som sliter noe, særlig ved stadig å sitte på det, gå på det
 | jf. benkesliter, krakkesliter, rumpesliter
SITAT
  • jf.
     
    hvormange Karl Johan-slitere kjender Kampen og Grünerløkken
     (Sven Elvestad Aar og dag 19 1913)