Det Norske Akademis Ordbok

strengel

strengel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; strengelen, strengler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
strengelen
ubestemt form flertall
strengler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stre´ŋ:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med streng
BETYDNING OG BRUK
nerve i belg av ert eller bønne