strekk - Det Norske Akademis ordbok

strekk

substantiv

MODERAT BOKMÅLet; strekket, strekk

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

strekket

ubestemt form flertall

strekk

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[strek:]

ETYMOLOGI

samme ord som strekk (maskulinum); i denne betydningen til strekke og engelsk stretch

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

avstand mellom to punkter

; strekning

; veilengde

; område

1.1

tidsrom (mellom to angitte tidspunkter)

sjømannsspråk

seilskips vei mellom to vendinger under krysning

; slag

; baut

dialektalt

renn (løp, kjøring) i stor fart

strak linje

; rad og rekke

materialteknologi

deformasjon av et materiale (ved strekking)

avstand mellom to punkter

; strekning

; veilengde

; område

SITATER

Laura satte seg i bilen og kjørte det korte strekket fra Kolonien til Majorstua

(Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
slik sto Moen og fulgte gummibåten med øynene på det siste strekket

(Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)
hun klatret oppover åskammen som skilte dette strekket av skogen fra områdene rundt mørk-gården

(Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Lenket LBK 2010)
et kraftig sammenstøt i … hårnålsvingen etter det lengste rake strekket

(Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)
[vi bør] få kortere strekk av kabler mellom mastene

(aftenposten.no 29.01.2014)

UTTRYKK

i strekk

sammenhengende

; etter hverandre

tre uker i strekk
før kunne han se og høre musikken … nå kan han bare huske noen toner i strekk

(Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
vi hadde aldri vært alene sammen i strekk i mer enn to døgn

(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)

i ett strekk

uten stans

; uavbrutt

[bilen] kjørte oss i ett strekk til grensen

(Morgenposten 1943/13/1/2–3)
det regner i fjorten dager i ett strekk, før det klarner opp

(Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)