Det Norske Akademis Ordbok

stråle

Likt stavede oppslagsord
stråle 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; strålen, stråler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
strålen
ubestemt form flertall
stråler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[strå:`lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk strāle, grunnbetydning 'pil, brodd'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
stripe lys fra selvlysende eller belyst legeme
1.1 
fysikk
 strøm av partikler eller energi som utbrer seg gjennom rommet i rett linje
1.2 
lysende (sikksakk)linje som et lys danner
1.3 
overført
 glimt, glans fra øye (eller blikk)
1.4 
overført
 (svakt) glimt, (svak) lysning (av håp, trøst e.l.) under mørke, triste forhold
2 
(tynn) damp eller væskestrøm som drives (med kraft) ut av en trang åpning
2.1 
muntlig
3 
overført
 noe som går ut fra et midtpunkt, en midtakse e.l.
3.1 
bunt, stripe av hår (ut fra hodebunnen)
3.2 
lang, spiss kile av skinn i hanskefinger
3.3 
zoologi, i fuglefjær
 sidegren som går ut fra et fjærskaft
3.4 
zoologi, i finne hos fisk
 hornaktig elastisk tråd eller stavformet hudforbening som spiler ut finnen
3.5 
zoologi
 en(hver) av de radiært ordnede, innbyrdes omtrent like delene som nesledyr og pigghuder er bygd opp av
3.6 
zoologi, veterinærfag
 kileformet parti av mykt horn under den bakre delen av hestens hov
; hovstråle
; hornstråle
3.7 
botanikk, brukt som sisteledd i sammensetning
stripe lys fra selvlysende eller belyst legeme
SITATER
  • morgnens gyldne, aftnens røde straaler
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 53)
  • [en flik av solens stråler] gav de gule aakander … en skinnende, metalagtig glands
     (Camilla Collett Amtmandens Døttre I 101 1855)
  • for [solens] stråler svinder mulmet brat
     (Henrik Ibsen Catilina 19 1875)
  • hver av [fargene] besto av stråler med en egen brytningsvinkel i prismet
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 338 1994)
  • månens stråler som listet seg gjennom soveværelsets musselingardiner
     (Olav Angell Oslo ved midnatt 78 1997)
  • stråler av et syrlig sollys jager mellom husrekkene
     (Pernille Rygg Det gyldne snitt 130 2000)
1.1 
fysikk
 strøm av partikler eller energi som utbrer seg gjennom rommet i rett linje
EKSEMPEL
  • ultrafiolette stråler
1.2 
lysende (sikksakk)linje som et lys danner
 | jf. lynstråle og bannstråle
SITAT
  • lynets stråle
     (Henrik Ibsen Catilina 77 1875)
1.3 
overført
 glimt, glans fra øye (eller blikk)
EKSEMPEL
  • øyets stråler
SITAT
  • øjnene, som stråler slog, hvor [Olav den hellige] skued
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 102 1870)
1.4 
overført
 (svakt) glimt, (svak) lysning (av håp, trøst e.l.) under mørke, triste forhold
SITATER
  • trøstens milde stråler
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 93 1883)
  • en straale af haab
     (Alexander L. Kielland Fortuna 276 1884)
(tynn) damp eller væskestrøm som drives (med kraft) ut av en trang åpning
SITATER
  • Hilmer … fik i samme øieblik en fin straale koncentrert ammoniakopløsning i ansigtet
  • fontenen, som vanligvis rislet vann i høye, kraftfulle stråler et stykke ute i elva, var fjernet
     (Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)
2.1 
muntlig
overført
 noe som går ut fra et midtpunkt, en midtakse e.l.
EKSEMPEL
  • gater anlagt som stråler fra bysentret
SITAT
  • kulørte små strutsfjær i håret eller «stråler» – som gav tykke eldre damer likhet med veldresserte cirkusheter
     (Sfinx Kjent folk gjennem årene 167 1936)
3.1 
bunt, stripe av hår (ut fra hodebunnen)
 | jf. strene
SITAT
  • [en] straale af hendes svære haar
     (Jonas Lie Gaa paa! 322 1882)
3.2 
lang, spiss kile av skinn i hanskefinger
3.3 
zoologi, i fuglefjær
 sidegren som går ut fra et fjærskaft
 | jf. bistråle
3.4 
zoologi, i finne hos fisk
 hornaktig elastisk tråd eller stavformet hudforbening som spiler ut finnen
 | jf. piggstråle
3.5 
zoologi
 en(hver) av de radiært ordnede, innbyrdes omtrent like delene som nesledyr og pigghuder er bygd opp av
3.6 
zoologi, veterinærfag
 kileformet parti av mykt horn under den bakre delen av hestens hov
; hovstråle
; hornstråle
 | jf. drakt
3.7 
botanikk, brukt som sisteledd i sammensetning
 | jf. margstråle